En introduksjon til BDSM
Det er mange myter og fordommer knyttet til BDSM og de ulike disiplinene som ligger i begrepet. Praktisering av disiplinen SM ble så sent som i 1994 diagnostisert som en psykiatrisk lidelse. Det skulle vise seg at psykiatrien tok feil – veldig feil.
Hva er BDSM?
I denne artikkelen får du en grunnleggende forståelse av temaet, ord og uttrykk, innblikk i forskning som er gjort på utøvere av BDSM og litt historikk.
Deretter anbefaler vi vår praktiske guide for utøvelse av BDSM rettet mot helt uerfarne eller nybegynnere.
BDSM er en erotisk lek/interesse der all aktivitet er basert på samtykke og ønske hos deltagerne. Uttrykket er en samlebetegnelse som omfatter: Bondage, dicipline, dominance, submission, sadism og masochism.
Disse disiplinene dekker mulighetene for et stort spekter med ulike aktiviteter og endeløst med variasjoner. Fra lett ris på rumpa, binding, kommandering, til røffere aktiviteter med disiplin, respekt, ydmykelse og straff. Fra det helt enkle til mer avanserte og planlagte seanser.
For noen er det en erotisk lek med eller uten sex, og for noen er det mer en livsstil. Ingen andre enn en selv kan bestemme hva slags BDSM-form man skal praktisere eller hvor ofte. Det er heller ikke viktig å definere eller kalle det man driver med som BDSM. Det er ikke alle som ønsker å assosiere seg med BDSM.
Å bli bundet gir en helt spesiell opplevelse
Å bli fratatt litt eller all bevegelsesfrihet er spesielt. Gjort på rett måte kan det være skremmende, pirrende og utrolig opphissende.
Ord og uttrykk
Sadomasochisme
Sadomashocisme er et sammesatt begrep og består opprinnelig av uttrykkene sadist og masochist. Uttrykket sadist dukket først opp i boken Justine som ble utgitt i 1791 av forfatteren Marquis de Sade.
Det var boken Venus in furs utgitt i 1870 og skrevet av Leopold von Sacher-Masoch, som introduserte begrepet masochisme. Senere var det Sigmund Freud som i 1905 etablerte begrepet sadomasochisme.
Innen miljøet understrekes det gjensidige samspillet mellom sadist og masochist. Dette samspillet er årsaken til uttrykket sadomasochisme.
Sadist er den som nyter å påføre andre smerte eller ubehag. Masochist er den som nyter å bli påført smerte eller ubehag.
Vanlige forkortinger er SM, S/M og S&M. Sadomasochisme fordrer at begge parter opplever reell glede/nytelse i sine respektive roller.
Bondage
Bondage kan forstås som å sette noen i fangenskap. Ofte brukes tau, men det finnes mange måter å frarøve et annet individs bevegelsesfrihet. Noen praktiserer bondage som taukunst, der selve bindingen er både reisen og målet. Andre bruker binding som en del av den seksuelle opplevelsen, gjerne i kombinasjon med andre BDSM-elementer.
Disiplin
Innenfor sadomasochismen er disiplin selve essensen. Den dominante bruker ulike former for disiplinering gjennom kommandering, respekt/ydmykhet og belønning/straff som elementer.
Humor er en viktig del av BDSM generelt. Dette handler og nytelse og gleder i rollespill tilknyttet kinky interesser. Man kan lett forledes til å tro at alt er gravalvorlig, mørkt og dystert. Joda, mange liker å kle seg i sorte klær som en del av rollespillet, men det tar ikke vekk de morsomme sidene ved denne formen som seksuell leking.
Det finnes alle grader av innlevelse innen BDSM. Innen miljøet finner du de som absolutt ikke ser dette som lek eller rollespill, kanskje mer som en livsstil. Så har du den andre enden av skalaen, de som kjøper håndjern med roas dusker og en enkel pisk for å piffe opp sexen hjemme. Alt er greit!
Dominans og underkastelse
Dominans og underkastelse er oppførsel, skikker og ritualer som innebærer at en person dominerer en annen. En dominant vil typisk benytte både belønning og straff ovenfor den som underkaster seg.
Dominant-rollen forkortes ofte til dom, som er et kjønnsnøytralt uttrykk.
Submissive er personen som underkaster seg, og forkortes til sub.
Kvinnespesifikke dominant-uttrykk er dominatrix, mistress,og domme.
Andre uttrykk som er i bruk er topp og bunn, og reflekterer hvem som er på topp i situasjonen og hvem som underkaster seg.
Switch er en person som kan bytte mellom roller. Switch’en kan være dominant i en seanse og underdanig i en annen seanse.
Historikk
Gresk kunst i antikken (tolvte til niende århundre før vår tidsregning) skildrer BDSM-aktiviteter, men det var på 1700-tallet denne aktiviteten virkelig begynte å blomstre.
Europeiske bordeller begynte på 1700-tallet å spesialisere seg på bevegelsesbegrensende aktiviteter, samt bruk av flogging og andre straffemetoder. Villige underdanige menn besøkte dominerende kvinner for å leve ut sine fantasier og seksuelle behov.
I 1791 ble boken Justine publisert som den første SM-romanen noensinne. Den franske forfatteren Marquis de Sade (1740-1814) ga verden ordet sadisme. Han ble selv fengslet for kriminell sinnsykdom. Dette var en grunn til at mange anså den seksuelle praksisen han populariserte som gal.
I 1870 kom romanen Venus in Furs, om seksuell underkastelse av menn. Forfatterens navn, Leopold von Sacher-Masoch (1836-1895), inspirerte til begrepet masochisme. Freud etablerte begrepet sadomasochisme i 1905, og kalte nytelsen knyttet til dette for nevrotisk.
Den opprinnelige diagnostiske og statistiske håndboken for psykiske lidelser (DSM-I, 1952) klassifiserte seksuell sadisme som et avvik. DSM-II (1968) gjorde det samme for masochisme. DSM-IV (1994) lister opp SM som en psykiatrisk lidelse.
I 2013, og basert på hundrevis av studier gjennom det 21. århundre, fjernet DSM-V BDSM fra listen over psykiske sykdommer. Nå kalles det bare; en annen måte for psykisk normale sunne mennesker å leke.
Første gang uttrykket BDSM ble registrert, var på et såkalt usenet tilbake i 1991.
Først i 2010 fjernet Heledirektoratet sykdomsdiagnosen for fem seksuelle preferanser i den norske versjonen av diagnoselisten ICD. Helsedirektoratet ønsket å svekke en allmenn oppfatning av at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees som sykdomstilstander. Det var fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme, multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme som ble fjernet.
Maktutøvelse og ydmykelse har gjennomsyret hele vår menneskehistorie
Nyere forskning i flere land og gjennom et stort antall ulike studier, peker på at den psykiske helsen hos utøvere av BDSM er svært god. Faktisk er den bedre enn hos befolkningen forøvrig hos en majoritet av deltagerne i studiene.
Alle tilgjengelige bevis viser at de aller fleste BDSM-entusiaster er mentalt sunne og typiske på alle måter. Bortsett fra at de finner konvensjonell sex mindre tilfredsstillende, og ønsker noe mer intenst og intimt.
Det er også verdt å legge merke til at det ikke er lenge siden oral sex og homofili ble ansett som perversiteter. Tider forandrer seg, og hva vi aksepterer i samfunnet også.
Henry Kissinger (som var United States Secretary of State, og National Security Advisor under president Richard Nixon og Gerald Ford), kalte makt det ultimate afrodisiak. Statsledere og nasjoner over hele verden har sloss og kjempet for å dominere andre.
Kapitalismen forutsetter at det utøves kontroll over andre for å lykkes, og det er ikke uvanlig at det å ydmyke motstanderne er en del av sporten innen mange idretter. Men hva slags persontyper føler seg seksuelt opphisset av smerte, dominanse, å bli bundet, og utsatt for ydmykelse?
Mange mennesker utsetter seg selv for ulike former for smerte uten at de egentlig tenker på det som smerte. Innen sport er det helt vanlig å gå ned i kjelleren som det heter, for å hente de aller siste kreftene. Det er da det gjør vondt, men denne smerten trosses for å oppnå det ultimate målet utøveren har.
Innen sporten er det også svært vanlig å klapse hverandre på baken, på skuldra eller på hjelmen når laget f.eks har scoret. Det er en akseptert form for «smerte» og et tegn på anerkjennelse og respekt.
Hva sier forskning om utøvere av BDSM?
Fra å klassifisere SM som en psykisk lidelse til å betegne utøvere som mentalt sunnere enn andre, er et langt sprang innen psykiatrien.
I følge nyere forskning er BDSM-relaterte aktiviteter en vanlig sexfantasi. En Yougov*-undersøkelse som ble gjennomført i england i februar 2016, fant at nesten 13 millioner (18 %) briter har blitt bundet under sexlek. Det er ca 66. millioner innbyggere i England.
En funfact i den britiske undersøkelsen, var at Penrith i Newcastle hadde det største salget per innbygger av BDSM-utstyr i England.
Psykology Today skriver at 2 – 3 % utøver BDSM på ulike nivåer i sexlivet. Tidskriftet skriver videre at så mange som 20 % føler seg opphisset av å se bilder eller lese om BDSM-aktiviteter.
Når man ser på svarene i undersøkelser som handler om sexfantasier, er det ikke tvil om at BDSM-aktiviteter er fremtredende. Mange ønsker det eller fantaserer om temaet, men av ulike årsaker blir det ikke en del av deres sexliv. For eksempel må begge i et forhold ha samme fantasi for å kunne realisere den.
En betydelig forskningslitteratur viser at BDSM-utøvere ikke har mer sannsynlighet enn befolkningen generelt å lide av psykiatriske problemer. Det finnes ingen psykologiske forstyrrelser som er unike for en kinky-bevissthet. Tvert i mot er det etterhvert mye forskning som beskriver at BDSM gir økt mental stabilitet.
En Los Angeles-undersøkelse gjennomførte standard psykologiske tester på flere hundre BDSM-ere og konkluderte at gruppen var mentalt sunne. Australske forskere undersøkte 19370 aussies i alderen 16 til 59 år. Blant de 2,2 prosentene av mennene og 1,3 prosent av kvinnene som drev med BDSM, testet alle seg som psykologisk sunne. Ingen hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuelle traumer.
Forskere fra University of Illinois tok spyttprøver fra 58 BDSM-utøvere før og etter aktiviteter, og målte nivåene av stresshormonet kortisol. Etter seansen falt kortisolnivåene deres betydelig, noe som viste at BDSM-leken reduserte stress.
Hollandske forskere ga standard personlighetstester til 902 BDSM-utøvere og 434 kontrollpersoner. Det samme antall deltagere ble testet til å være psykisk sunne, men kinksterne var mindre nevrotiske, mer pliktoppfyllende, mer utadvendte, mer åpne for nye opplevelser, mindre følsomme for avvisning og viste større subjektiv velvære.
De som scoret som mest mentalt sunne var de dominante, etterfulgt av de underdanige.
Forskere ved Idaho State University spurte 935 kinkstere hva BDSM betydde for dem: personlig frihet (90 %), eventyr (91 %), selvrealisering (91 %), stresslindring (91 %), positive følelser (97 %), og fremfor alt glede (99 %).
BDSM-utøvere er et tverrsnitt av befolkningen, mentalt sunne og typiske på alle måter – bortsett fra at de synes «vaniljesex» er mindre tilfredsstillende og ønsker ha noe mer spennende og intimt.
I 2015 undersøkte Indiana University-forskere et representativt utvalg av 2 211 voksne amerikanere. Mange sa at de hadde prøvd noen elementer av BDSM hvorav spanking (30 %), dominerende / underdanig rollespill (22 %), tilbakeholdenhet (20 %) og flogging (13 %).
I 2017 undersøkte belgiske forskere et representativt utvalg av 1 027 voksne belgiere. De som innrømmet å eksperimentere med BDSM — nesten halvparten (47 %). 13 % sa at de lekte med BDSM regelmessig. 8 % sa at de følte seg hengitt til BDSM-seksualitet.
*Yougov er en global virksomhet som gjør spørringer i en gitt befolkning basert på oppdrag.
Tillit er grunnleggende
Uten tillit vil man oppleve mindre glede og nytelse med BDSM
En venn stod bak oss og tok i mot når vi falt bakover. Denne leken har vel de fleste av oss vært med på i skolegården eller i lek hjemme. Man måtte ha tillit til den som stod bak.
Å stole på og ha tillit til andre kan innebære en viss fare, avhengig av situasjon og omstendigheter. I kontrollerte former som denne leken innebærer, vil begge parter kunne føle et øyeblikk av glede som ikke enkelt kan kopieres på andre måter.
Når barnet bak ikke tok i mot, mistet man tillit til denne personen. Man fikk vondt når man falt i bakken, og denne følelsen ble assosiert med personen som unnlot å være tilliten verdig.
BDSM har den samme psykologien. Alt handler om tillit for at begge parter skal ha glede av aktiviteten. Og det er viktig å understreke to ting:
1. Begge parter samtykker til utøvelsen av det som skjer mellom partene.
2. Begge opplever sin form for glede, nytelse, entusiasme o.l. i det som skjer.
Det er ikke slik at den som er dominant, pisker den andre eller deler ut ulike former for straff eller ydmykelse, på noe vis tar seg til rette ovenfor en annen part. Denne personen har heller ikke mer eller mindre nytelse enn den andre. Begge inntar rollen de selv prefererer og som gir den største nytelsen.
Mellom to individer i en slik setting kan intimitet og det erotiske aspektet overgå det man opplever innen vanlig sex. Og dette skjer i stor grad når utøverne er flinke til å kommunisere. Det er faktisk et grunnleggende prinsipp at man kommuniserer både før, under og etter BDSM-aktiviteter.
Vanlig sex kan foregå uten kommunikasjon - i BDSM er man avhengig av god kommunikasjon!
Vi kan ha vanlig sex uten samtale eller noen form for emosjonell relasjon. Innenfor BDSM er samtale og kommunikasjon et grunnleggende viktig element. Kommunikasjon skaper åpenhet og kunnskap om den andre, og formidler begges fantasier, grenser og forbehold.
God kommunikasjon skaper forventninger. God kommunkasjon er viktig under aktiviteten, og god kommunikasjon er et sentralt element når en BDSM-aktivitet evalueres etterpå.
Man kan trygt hevde at et partnere som praktiserer BDSM etterhvert vil kjenne hverandre svært godt. Det utvikles en tett, nær og kjærlig initimitet. Man er sammen om å utforske grenser, grenseflytting og på hvilke måter man kan skape nye former for nytelse.
Det er flere årsaker til at samtalene er viktige. Dagsform, lyster, fantasier, ønsker om begrensninger eller utforsking, samt utvidelse av grensesettinger, er elementer i stadig endring. Dette krever derfor kontinuerlig samtale.
Det er ikke den dominante som har kontrollen - egentlig
Det er overraskende for mange at det er sub som faktisk har kontrollen. Sub kan når som helst bruke det avtalte stoppordet. Dom er bundet av tillitsforholdet og skal derfor øyeblikkelig stoppe all aktivitet og evt. løsne tau eller andre restraints som er i bruk.
Det er også slik at dom skal opptre omsorgsfullt, pleie og ivareta den andre. Han eller hun har alltid ansvaret for å holde seg innenfor grensene.
Alle forstår at slike grenser kan være flytende. Man kan jo ikke akkurat bestille smerte med en bestemt verdi. Derfor er kommunikasjonen så viktig. Man ønsker kanskje å føle smerten som noe godt-vondt. For å finne balansepunktet må den dominerende sakte øke kraften, samtidig som man leser den andre.
På ett eller annet tidspunkt blir det siste klapset for hardt. Å kunne bruke en pisk eller andre virkemidler akkurat innenfor den underdaniges akseptable smertegrense krever derfor trening og oppmerksomhet.
Og ingen starter på max av det man normalt kan tillate ovenfor sin partner. Man må varme opp og sakte øke kraften.
Nyttige linker
SMil-norge. Dette er en interesseorganisasjon for sadomasochister og mennesker med interesse for BDSM/SM og fetisjisme i Norge.
Referanser
Botta, D. et al. “Are Role and Gender Related to Sexual Function and Satisfaction in Men and Women Practicing BDSM?” Journal of Sexual Medicine (2019) 16:463.
Connolly, P. “Psychological Functioning of Bondage, Discipline, and Sad-Masochism (BDSM) Practitioners,” Journal of Psychology and Human Sexuality [now the International Journal of Sexual Health] (2006) 18:79.
Daleiden, E.L. et al. “The Sexual Histories and Fantasies of Youthful Males: A Comparison of Sexual Offending, Non-Sexual Offending, and Non-Offending Groups,” Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment (1998) 10:195.
Olivera, W. et al. “Unconventional Sexual Behaviors and their Associations with Physical, Mental, and Sexual Health Parameters: A Study in 18 Large Brazilian Cities,” Revista Brasiliera de Psiquiatria (2010) 32:264.
Pascoal, P.M. et al. “Sexual Satisfaction and Distress in Sexual Functioning in a Sample of the BDSM Community: A Comparison Study Between BDSDM and non-BDSM Contexts,” Journal of Sexual Medicine (2015) 12:1052.
Richters, J. et al. “Demographic and Psychological Features of Participants in Bondage, Discipline, Sado-Masochism, or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey,” Journal of Sexual Medicine (2008) 5:1660.
Sagarin, B.J. et al. “Hormonal Changes and Couple Bonding in Consensual Sado-Masochistic Activity,” Archives of Sexual Behavior (2009) 38:186.