Hetero, bifil eller biseksuell? Er menns seksualitet i bevegelse?
Biseksualitet hos menn er ikke en ny oppfinnelse. Likevel opplever mange idag at nysgjerrigheten på eget kjønn er blitt tydeligere.
I denne artikkelen går vi grundig inn i hva biseksualitet hos menn betyr, hvordan kultur og historie former forståelsen, hvorfor motstanden lever så sterkt noen steder, og hvordan du trygt kan utforske egen lyst — alene, med en kvinnelig partner eller med en annen mann. Artikkelen forankres i forskning, kilder du kan stole på og et varmt, respektfullt blikk på deg som leser.
Del gjerne – fordi seksualitet er altfor viktig til å snakke forsiktig om.
Sist oppdatert:
25. desember 2025
Del din historie med oss: Kontakt oss her.
Innholdsfortegnelse
Sammendrag
Denne saken gir en dyptpløyende, forskningsforankret gjennomgang av biseksualitet hos menn.
Du får historiske linjer, dagens kunnskapsstatus om seksualitet og seksuell fluiditet, innblikk i hvorfor enkelte miljøer og land motsetter seg homoseksualitet og biseksualitet, og ikke minst: praktiske, trygge veier for å utforske egen nysgjerrighet med samtykke, helse og verdighet i sentrum.
Målet er at du skal kjenne deg mindre alene, mer informert og friere til å eie ditt eget erotiske liv.
Hva betyr bifil og hva snakker vi om når vi sier biseksualitet hos menn?
Selv om begrepene ofte brukes om hverandre, finnes det en viktig nyanse:
Bifil beskriver en seksuell orientering som inkluderer romantiske følelser og tilknytning til både menn og kvinner. En bifil mann kan bli forelsket i, leve sammen med og bygge et emosjonelt forhold til personer av begge kjønn.
Biseksuell kan på sin side brukes bredere om seksuell tiltrekning mot mer enn ett kjønn – og kan i noen tilfeller handle utelukkende om sex, lyst og erotikk, uten romantisk komponent. For eksempel kan en heteroseksuell-identifisert mann ha sex med menn i visse situasjoner (f.eks. i en trekant eller som et engangsmøte) uten å oppleve romantiske følelser.
Hvordan vi måler og beskriver biseksualitet
Kinsey-skalaen og senere Fritz Kleins verktøy viste at både bifil og biseksuell identitet kan romme et bredt spekter av opplevelser – fra sjeldne seksuelle møter, til varig tiltrekning og kjærlighet til begge kjønn. Moderne forskning bekrefter at dette spekteret er flytende, og at det formes av både biologi, oppvekst, kultur og livserfaring.
Å være en bifil person er derfor ikke nødvendigvis statisk, og at “bi” kan romme alt fra et sjeldent møte med en mann i en trekant, til et varig, balansert begjær mot begge kjønn.
Alfred Kinseys banebrytende studier på 1940- og 50-tallet introduserte en skala fra 0 til 6, der 0 var eksklusivt heteroseksuell og 6 var eksklusivt homoseksuell.
Mange menn havnet et sted imellom. Kinsey skapte dermed et språk for det mange følte: at de ikke passet i én boks. Senere utvidet Fritz Klein dette til et mer komplekst verktøy, “Klein Sexual Orientation Grid”, som tok hensyn til fantasi, erfaring, følelser og identitet over tid.
Forskning fra de siste tiårene har styrket ideen om at seksuell orientering hos mange er flytende. En stor genetisk studie publisert i Science (Ganna et al., 2019) konkluderte med at det ikke finnes ett enkelt “homofil-gen”, men en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer som påvirker seksuell orientering.
Det betyr at både biologi, oppvekst, kultur og personlige erfaringer kan forme hvordan du opplever lyst.
Hos menn er det en ekstra dimensjon som ofte dukker opp: samfunnets forventninger til maskulinitet. Mange har lært at lyst på en annen mann enten betyr at du er “helt homofil” eller at du bare “prøver noe ut” — begge deler reduserer kompleksiteten i menneskelig seksualitet.
For enkelte menn handler det å ha sex med en mann ikke om identitet i det hele tatt, men om ren seksuell kjemi i et gitt øyeblikk.
Når vi snakker om biseksualitet i dag, må vi derfor romme hele spekteret: fra nysgjerrighet i en enkelt situasjon, til dyp og varig tiltrekning til begge kjønn. Det betyr også å anerkjenne at mange menn lever i heterofile forhold, men fortsatt har fantasier om menn — fantasier de kanskje aldri har delt med noen.
Forekomst av biseksualitet hos menn: Nøkkeltall og forskning
Amerikanske undersøkelser siden 1940-tallet
Ca. 9 % av menn har hatt minst én samkjønnsseksuell aktivitet siden puberteten.
Tall fra 2021 forteller at 9,6 % av amerikanere har hatt både mannlige og kvinnelige partnere, men kun 4,5 % identifiserer seg som biseksuelle.
En studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences undersøkte om menn som identifiserer seg som biseksuelle, faktisk viser fysisk opphisselse mot både menn og kvinner.
Deltakerne ble eksponert for pornografiske filmer med enten mannlige eller kvinnelige aktører, mens forskerne målte genital respons ved hjelp av penil pletysmografi (et apparat som registrerer endringer i penisomkrets).
Kinsey‑studiene (1940–50‑årene) rapporterte rundt 46 % av menn reagerte seksuelt på både kvinner og menn, og 37 % hadde hatt minst én seksuell opplevelse med en annen mann. 11,6 % av hvite menn (20–35 år) vurderte seg som omtrent like tiltrukket av begge kjønn.
Undersøkelser på 1980–90‑tallet) viste at rundt 20 % av menn rapporterte å ha hatt en homoseksuell opplevelse som førte til orgasme, og 3,3 % hadde sex med menn “tidvis eller ganske ofte” som voksne.
Cirka 5–6 % (etter fylte 18 år) rapporterte seg som homofile eller biseksuelle. 9 % av menn hadde hatt minst én samkjønnsseksuell aktivitet siden puberteten.
Resultatene viste at de biseksuelle deltakerne hadde signifikant opphisselse ved begge typer stimuli, i motsetning til de heterofile og homofile deltakerne, som primært reagerte på det ene kjønnet. Studiene leverte robuste, fysiologiske bevis for at biseksualitet hos menn eksisterer som en egen seksuell orientering, og ikke bare som en «overgang» eller situasjonsbestemt atferd.
Kort oppsummert
Forekomsten av biseksualitet hos menn varierer sterkt avhengig av hvordan du måler:
- Erfaring: Flere titalls prosent viser seksuell respons eller aktivitet med begge kjønn.
- Identifikasjon: Ofte lavere, typisk mellom ~1–6 %, i ulike undersøkelser.
- Biologisk respons: Synlig bekreftet hos menn som identifiserer seg som biseksuelle i studier.
Historiske røtter – menn og samkjønnsnysgjerrighet gjennom tidene
Menn som har sex med menn er ingen ny foreteelse. Faktisk finner vi dokumentasjon på det i nær sagt alle kjente sivilisasjoner – fra antikkens Hellas og Romerriket til keiserlige dynastier i Asia og urbefolkningers ritualer på andre kontinenter.
Måten det ble forstått og praktisert på, har imidlertid variert dramatisk gjennom tidene og sier mye om hvordan seksualitet formes av kultur, makt og sosiale rammer.
I antikkens Hellas var seksuelle relasjoner mellom menn både akseptert og til dels institusjonalisert, men forståelsen var langt fra dagens begreper om identitet. Forhold mellom voksne menn og yngre gutter – pederasti – ble sett på som en del av sosial og intellektuell opplæring.
Voksen-til-voksen relasjoner forekom også, men ofte innenfor bestemte maktdynamikker. Her var det aktive, penetrerende leddet forbundet med status, mens det passive leddet bar en viss sosial risiko, særlig hvis han var en fri borger.
I Romerriket fantes en lignende aksept, men med enda tydeligere klasse- og maktforskjeller. En fri romersk mann kunne ha sex med både kvinner og menn uten at det truet hans maskulinitet – så lenge han inntok den dominerende rollen.
Å være den mottakende parten, spesielt som voksen fri mann, ble derimot sett på som sosialt nedverdigende. Her var seksualitet mer et spørsmål om makt og posisjon enn om kjønn.
I Han-dynastiets Kina finner vi beskrivelser av keisere som åpent hadde seksuelle forhold til menn ved siden av sine kvinner. Begrepet “delte fersken” var et poetisk bilde på mannlige elskere.
På lignende vis viser historiske kilder fra Japan, særlig under samuraikulturen, at relasjoner mellom menn hadde en naturlig plass – ofte omtalt som shudō.
Mange urfolkssamfunn i Nord- og Sør-Amerika anerkjente det vi i dag ville kalt seksuell og kjønns-fluiditet. Begrepet “Two-Spirit” er et moderne paraplyuttrykk som rommer både kjønnsidentitet og seksualitet, og i enkelte samfunn hadde menn som elsket menn en rituell eller åndelig rolle.
Fra middelalderen og utover ble det i store deler av Europa og Midtøsten innført religiøst begrunnet forbud mot homoseksualitet.
Med kristendommens og islams utbredelse ble sex mellom menn kriminalisert, ofte straffet med fengsel, tortur eller døden. Dette bidro til at mange av de åpne tradisjonene fra antikken ble glemt eller aktivt undertrykt.
Det historien viser oss, er at seksuell tiltrekning mellom menn ikke er noe nytt eller unikt for vår tid. Det som endres, er måten den blir tolket, verdsatt eller straffet – avhengig av kultur, religion og politiske strukturer.
Denne konteksten er avgjørende for å forstå hvorfor vi i dag kan se både økende åpenhet og hard motstand samtidig.
Moderne forståelser og bi-usynlighet
Til tross for at forskning bekrefter at bifili er en reell og stabil seksuell orientering for mange menn, møter biseksuelle ofte en paradoksal situasjon: De eksisterer i teorien, men blir oversett i praksis.
Dette fenomenet kalles bi-usynlighet eller bi-fjerning — tendensen til å ignorere, marginalisere eller direkte benekte at biseksualitet er en legitim identitet.
En studie publisert i Journal of Bisexuality (McLean, 2008) viste at både heterofile og homofile miljøer kan bidra til denne usynligheten. I heteronormative kretser reduseres biseksualitet ofte til «eksperimentering» eller «en fase».
I enkelte homofile miljøer møtes bi-menn med skepsis, der tiltrekningen til kvinner ses som et tegn på «manglende forpliktelse» til LHBTQ+-identiteten. Denne dobbelte marginaliseringen gjør at mange menn unngår å være åpne om hele sitt seksuelle spekter.
Forskningen peker også på en rekke myter som holder seg seiglivede:
– At biseksualitet hos menn «egentlig» betyr at de er homofile, men ikke vil innrømme det.
– At biseksuelle menn er upålitelige partnere eller mer promiskuøse.
– At bi-menn bare tiltrekkes av andre menn i rus- eller partysammenheng.
Disse forestillingene står i sterk kontrast til data. En omfattende metaanalyse viser at biseksuelle menn har seksuelle mønstre og partnerskapsformer som er like varierte som hos homo- og heterofile menn.
Bi-menn inngår i langvarige monogame forhold, polyamorøse konstellasjoner, og alt imellom – akkurat som alle andre.
I tillegg viser nyere fysiologiske studier at biseksuelle menn ikke bare «liker tanken» på begge kjønn, men også viser målbare seksuelle responser på både mannlige og kvinnelige stimuli.
Dette bryter med den gamle myten om at biseksuelle menn «egentlig» bare reagerer på ett kjønn.
En annen faktor som gjør biseksualitet vanskelig å kartlegge, er forskjellen mellom opplevd tiltrekning, fantasi og faktisk atferd. Mange menn kan ha sexfantasier om andre menn uten å handle på det – enten av praktiske, relasjonelle eller sosiale årsaker.
Andre kan delta i seksuelle handlinger med menn, men fortsatt identifisere seg som hetero, fordi identiteten for dem handler mer om romantiske følelser enn om ren seksuell lyst.
Summen av dette er at biseksualitet hos menn er langt mer utbredt enn det offisielle tallmaterialet viser. Men den er ofte skjult – både på grunn av samfunnets forventninger til maskulinitet og fordi bi-menn navigerer i et landskap der de kan møte skepsis fra begge sider.
Biologisk, psykologisk og samfunnsmessig grunnlag
Forskere har i flere tiår forsøkt å forstå hva som ligger bak seksuell orientering, inkludert biseksualitet hos menn. Det er ikke ett enkelt svar, men en kompleks kombinasjon av genetiske, hormonelle, psykologiske og sosiale faktorer som samspiller over tid.
Genetiske og biologiske faktorer
En av de mest omfattende genetiske studiene til dags dato, publisert i Science analyserte DNA fra nesten en halv million mennesker. Konklusjonen var klar: Det finnes ikke noe enkelt «homofil-gen» eller «bi-gen».
I stedet bidrar hundrevis av genetiske varianter hver for seg til en økt sannsynlighet for at en person vil tiltrekkes av samme kjønn. Resultatene viser at seksualitet er en polygenetisk egenskap — altså påvirket av mange små biologiske bidrag.
Andre studier peker på at hormonpåvirkning i fosterlivet kan spille en rolle. Hypotesen om prenatal androgeneksponering går ut på at variasjoner i testosteron- og østrogennivå i svangerskapet kan påvirke hjernens seksuelle preferanser. Funn fra Proceedings of the Royal Society antyder at dette kan ha en viss sammenheng, men ikke er avgjørende alene.
Et annet interessant funn er den såkalte «older brother»-effect. Den viser at menn med flere eldre biologiske brødre har noe høyere sannsynlighet for å være homoseksuelle eller biseksuelle. Teorien er at mors immunsystem kan utvikle antistoffer som påvirker utviklingen av fosterets hjerne ved gjentatte svangerskap med guttebarn.
Nevrologiske perspektiver
Hjernestudier, inkludert MR-forskning, har vist små, men målbare forskjeller i enkelte hjerneområder mellom hetero-, homo- og bifile menn. Disse forskjellene handler ofte om tilkoblinger i nettverk knyttet til belønning og seksuell respons.
Igjen er det viktig å understreke: Forskjellene er statistiske og sier lite om enkeltindivider.
Psykologiske og sosiale faktorer
Seksualitet utvikler seg ikke i et vakuum. Familieforhold, oppvekstmiljø, kultur og tidlige seksuelle erfaringer kan påvirke hvordan lyst og tiltrekning oppleves og uttrykkes. Sosial aksept spiller også en avgjørende rolle.
I miljøer der samkjønnstiltrekning ikke er tabubelagt, rapporterer flere menn biseksuelle erfaringer — noe som tyder på at en del av «fraværet» av biseksualitet i statistikken i realiteten skyldes undertrykking og frykt for stigma.
Fluiditet over tid
Psykologen Lisa Diamond har gjennom langvarige studier av seksuell orientering (primært hos kvinner, men også med implikasjoner for menn) vist at seksuell tiltrekning kan være dynamisk gjennom livet.
Hos menn er denne fleksibiliteten ofte mindre synlig utad, men det betyr ikke at den ikke finnes. Livserfaring, relasjoner og trygghet kan åpne dører til sider ved egen seksualitet som tidligere var uutprøvd eller undertrykt.
Kort sagt: Biseksualitet hos menn er verken «medfødt i sin helhet» eller «bare et valg». Den er et komplekst, personlig samspill mellom kropp, hjerne, miljø og livserfaring.
Nysgjerrighet, dating og selvutforskning i dagens samfunn
I dag er det lettere enn noen gang å finne andre med lignende interesser – og det gjelder også menn som er nysgjerrige på eget kjønn. Datingplattformer, både generelle og nisjebaserte, har gjort det mulig å angi preferanser, fantasier og grenser med noen få klikk.
På mange internasjonale apper kan menn krysse av for at de er «fleksible» eller «nysgjerrige», uten at det betyr at de ønsker et fast forhold med en mann. Det kan handle om åpenhet for at situasjoner oppstår – for eksempel i en trekant med et par – eller om en mer direkte søken etter en opplevelse med en annen mann.
Fra fantasi til første steg
Nysgjerrighet starter ofte i hodet. Fantasier kan være en trygg måte å teste hvordan tanken på å være intim med en annen mann føles. Noen finner ut at det bare er en tanke som pirrer, mens andre opplever at lysten vokser til et ønske om å prøve.
Et første steg kan være å utforske porno eller erotisk litteratur som inkluderer menn med menn – for å se om tiltrekningen holder seg når den blir mer konkret.
Digitale møteplasser
Plattformer som Grindr er laget for menn som søker menn, men her finnes også mange biseksuelle og hetero-nysgjerrige menn. Andre apper som Feeld eller Kasidie retter seg mot mer blandede seksuelle interesser, inkludert par som søker en mannlig tredjepart.
På enkelte datingsider kan du filtrere søk basert på «seksuell fleksibilitet» eller «bi-nysgjerrighet» for å finne likesinnede.
Å navigere første møte
Om du ønsker å gå fra fantasi til handling, er det viktig å definere hva du vil prøve – og hva du ikke vil. Vil du ha en fullverdig seksuell opplevelse, eller starte med noe mindre intimt som kyssing, berøring eller oralsex? Kommuniser dette klart, og velg en partner som respekterer dine grenser.
Trygghet og samtykke
Samtykke er nøkkelen. Alt som skjer, skal være ønsket av begge (eller alle) parter. Bruk alltid beskyttelse, og ha en åpen dialog om seksuell helse før møtet.
Mange velger å møtes på nøytral grunn – et hotellrom, et leid sted eller hos partneren – første gang. Dette gir kontroll over rammene og mulighet til å trekke seg hvis du ombestemmer deg.
Når kvinnelig partner er involvert
For menn i heterofile forhold kan utforskingen skje med partnerens velsignelse, for eksempel i form av en trekant. I slike tilfeller er det ekstra viktig med tydelig kommunikasjon om hva som er greit, både under og etter opplevelsen.
Noen par opplever at dette styrker båndet, andre at det utfordrer tryggheten, og derfor bør samtalene være ærlige og kontinuerlige.
Kultur, motstand og politisk klima
Aksepten for biseksualitet – og samkjønnsintimitet generelt – er alt annet enn universell. I noen land er menn fri til å utforske sin seksualitet uten frykt, mens andre steder kan det bety sosial utstøtelse, fengsel eller til og med dødsstraff.
Dette enorme spriket handler ikke bare om moral, men om dype historiske, religiøse og politiske strukturer.
Globale forskjeller i aksept
En stor studie fra Pew Research Center (2013, oppdatert 2020) viste et tydelig geografisk mønster: Aksept for homoseksualitet – og dermed indirekte for biseksualitet – er høyest i Vest-Europa, Nord-Amerika og deler av Latin-Amerika.
Her sier flertallet at samkjønnsrelasjoner bør være sosialt akseptert. I store deler av Afrika, Midtøsten og Sør-Asia er bildet motsatt: Mindre enn 10 % uttrykker støtte, og i enkelte land er homoseksualitet fullstendig kriminalisert.
Religiøse røtter til motstanden
Både kristendommen, islam og jødedommen har historisk hatt sterke forbud mot samkjønnssex, ofte tolket som guddommelige forbud. Disse forbudene ble ikke bare religiøse doktriner, men også integrert i lovverk og sosiale normer.
I mange muslimske land opprettholdes sharialover som kriminaliserer homoseksualitet, mens konservative kristne bevegelser i USA og Øst-Europa bruker motstanden mot LHBTQ+ som en del av sin politiske plattform.
Politikk og populisme
I flere autoritære og populistiske regimer brukes homofobi som et verktøy for å styrke nasjonalistiske «familieverdier» og avlede oppmerksomhet fra andre samfunnsproblemer.
Russland, under «anti-homopropaganda»-lovene, er et tydelig eksempel: Offentlig synlighet for LHBTQ+-personer blir begrenset under påskudd av å beskytte barn, men i praksis knebler det enhver åpen diskusjon og bidrar til økt stigma.
Motstanden innen samme land
Selv i land med høy generell aksept kan det være lommer av sterk motstand. USA er et godt eksempel: Mens mange stater har omfattende rettigheter for LHBTQ+-personer, finnes det også områder der konservative kristne miljøer presser på for å reversere rettigheter og opprettholde sosialt stigma.
Disse kontrastene kan skape en form for «indre eksil» for menn som er nysgjerrige på eget kjønn. De bor i et fritt land på papiret, men lever i et ufritt sosialt miljø.
Fra stigma til vold
I de mest ekstreme tilfellene eskalerer sosialt stigma til fysisk vold. Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert tilfeller der menn blir banket, arrestert eller drept fordi de mistenkes for homoseksuelle handlinger.
I Nigeria og Uganda har lover med strenge straffer mot homoseksualitet ført til bølger av angrep mot LHBTQ+-personer. Denne volden er ikke bare et resultat av enkeltpersoners fordommer, men av systematisk politikk og retorikk som gjør det sosialt akseptabelt å utøve hat.
Kort sagt: Aksept for biseksualitet hos menn er dypt vevd inn i kultur, religion og maktpolitikk. For å forstå hvorfor enkelte menn fortsatt skjuler sin nysgjerrighet, må vi se på dette landskapet – både globalt og lokalt.
Motstandskraft, representasjon og empowerment
Når du lever i en verden der maskulinitet fortsatt ofte defineres snevert, krever det mot å være åpen om at du tiltrekkes av menn – enten fullt ut eller som en del av et bredere spekter. Men forskning og erfaring viser at nettopp synlighet og fellesskap kan være en kraftig motgift mot stigma.
Synlighet som beskyttelse
Sosiologisk forskning viser at når folk personlig kjenner noen som er åpne om sin seksualitet, øker aksepten markant. Dette gjelder også biseksualitet, som ofte lider under lavere grad av åpenhet enn homofili.
Hver gang en mann står frem og sier “jeg er bi” eller “jeg er nysgjerrig på menn”, bidrar han til å bryte ned stereotypier – både for seg selv og for andre.
Representasjon i media
Historisk har bi-menn vært nesten usynlige i populærkulturen, eller fremstilt som forvirrede, utro eller farlige.
Men de siste årene har vi sett flere positive og komplekse skildringer – fra TV-serier som Schitt’s Creek og How to Get Away with Murder til offentlige profiler som skuespiller Alan Cumming og NFL-spiller Ryan Russell, som åpent har delt sin biseksualitet. Slike representasjoner gir flere referansepunkter for menn som leter etter rollemodeller.
Fellesskap og støttenettverk
Internett og sosiale medier har skapt rom for spesifikke fellesskap for bi-menn. På plattformer som Reddit finnes store, aktive fellesskap der menn deler erfaringer anonymt. For mange er dette første skritt mot å føle seg mindre alene.
Psykologisk motstandskraft
Forskning publisert i Social Science & Medicine peker på at minoritetsstress – den kroniske belastningen som følger av å være en del av en marginalisert gruppe – kan motvirkes gjennom sosial støtte, selvaksept og tilgang til bekreftende helsetjenester.
Terapi med LHBTQ+-kompetente psykologer kan være en trygg arena for å utforske følelser og grenser uten dømming.
FAQ - vanlige spørsmål
Er biseksualitet hos menn vanligere enn statistikken viser?
Forskning viser at langt flere menn har samkjønnserfaring eller tiltrekning enn dem som identifiserer seg som bifile menn. Men stigma og frykt for reaksjoner gjør at mange underrapporterer.
Betyr nysgjerrighet på menn at jeg er homofil?
Nei. Seksuell tiltrekning finnes på et spekter. En mann kan være tiltrukket av både menn og kvinner i varierende grad uten å være homofil.
Er biseksualitet biologisk bestemt?
Delvis. Genetiske, hormonelle og miljømessige faktorer påvirker orientering, men det finnes ikke ett “bi-gen”. Seksualitet formes av et komplekst samspill.
Er det trygt å utforske egen nysgjerrighet?
Ja, dersom det skjer med samtykke, beskyttelse og respekt for egne og andres grenser. Seksuell helse og tydelig kommunikasjon er nøkkelen.
Hvorfor møter bi-menn stigma i både hetero- og homomiljøer?
Biseksualitet utfordrer binære oppfatninger av seksualitet. Myter om “forvirring” eller “manglende lojalitet” lever fortsatt, men forskning tilbakeviser dem.
Kilder
- Ganna, A., Verweij, K. J. H., Nivard, M. G., Maier, R., Wedow, R., … Zietsch, B. P. (2019): Large‑scale GWAS reveals insights into the genetic architecture of same‑sex sexual behavior. Science, 365, eaat7693.
- Kinsey, A. C., Pomeroy, W. B., Martin, C. E., & Gebhard, P. H. (1948/1953): Sexual Behavior in the Human Male; Sexual Behavior in the Human Female. Kinsey Institute. (Kinsey-rapporten finner du oppsummert i encyclopediske kilder.)
- The Kinsey Institute. (n.d.): Diversity of sexual orientation [FAQ‑database]. Retrieved from KinseyInstitute.org.
- “There Is No ‘Gay Gene’; Sexuality Is Just Complex, Study Confirms.” (2019, August 29).
- Lindström, A., Savic, I., & McLean, K. (2011): Robust evidence for bisexual orientation among men: Physiological arousal patterns. Biological Psychology, 88(3), 306–310. (oppføring basert på oppsummering i kilden)
Del gjerne – fordi seksualitet er altfor viktig til å snakke forsiktig om.
Sist oppdatert:
25. desember 2025
Del din historie med oss: Kontakt oss her.
page69
Når vi trives i egen kropp og kjenner pulsen av et liv som er vårt, smitter det. Både på de vi elsker og verden rundt oss. page69.no er for deg som vil leve ekte, sanselig og nysgjerrig – med åpenhet rundt seksualitet, lyst, helse, kink, kjærlighet og alt som ligger mellom.
© Page69.no 2026. Innholdet kan deles uendret med page69 som kilde, men ikke kommersielt.