Jeg lever i et sexløst forhold, var utro mot mannen min - og skal være det igjen!
De hadde vært sammen i nesten tretti år. Barna var store. Livet trygt. Men kroppen hennes var stille. Ubrukt. Hun savnet berøring. Begjær. Alt hun ikke lenger våget å be om. Og så, en kveld alene, lagde hun en profil. Ikke for å være utro – bare for å føle seg levende igjen. Men det som startet med et glimt i speilet, endte med et kyss, en hard kuk – og orgasmer hun aldri vil glemme.
Det hadde ikke skjedd noe dramatisk. Ingen krangel, ingen tårer, ingen store ord. Det var bare… stillhet.
Stillheten man ikke merker med én gang. Den som sniker seg inn, som en lav brumming i bakgrunnen. Den hadde lagt seg som et mykt, nesten trøstende teppe mellom oss.
Vi hadde vært sammen siden vi var i starten av tjueårene. Nå hadde jeg bikket førtifem, han nesten femti. Et liv sammen. Et godt liv, på mange måter. Trygt. Forutsigbart. Men også: tomt. Ikke i alt. Bare i det jeg ikke lenger turte å nevne.
Sexen hadde aldri vært spektakulær, men den var der. I starten. Så ble det sjeldnere. Mer mekanisk. Etter hvert ble det som et pliktløp. Og nå? Ingenting. Bare noen slappe klemmer i gangen, kanskje en hånd som strøk meg på ryggen på vei forbi.
Og alltid det samme ansiktsuttrykket når jeg prøvde å nærme meg: et mildt smil, et kyss på pannen, og så et unnskyld, jeg er sliten i dag. Han jobbet mye. Alltid.
Han var aldri ufin, aldri kald. Bare… fraværende. Aldri varm. Og jeg visste ikke hvordan man ber om nærhet uten å virke desperat. Så jeg sluttet å spørre. Men kroppen min glemte ikke. Jeg glemte ikke. Jeg hadde fortsatt fantasier. Lengsler. Huden min husket.
En kveld, alene hjemme, med et glass vin for mye og et blikk på min egen nakne skulder i speilet, kom tanken. Den hadde vært der før, men svakere. Nå trykket jeg den ikke unna.
Jeg åpnet laptopen, og tastet langsomt inn det jeg ikke engang hadde visst at jeg visste: «sexdating for voksne».
Jeg hadde aldri vært på slike sider. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Alt var nytt. Koder jeg ikke forstod. Bilder. Profiler. Jeg scrollet, usikker. Hjertet slo raskt. Jeg var allerede på dypt vann.
Til slutt laget jeg en bruker. Fant på et navn. Skrev noen forsiktige setninger: «Nysgjerrig kvinne. Ser etter noen å prate med. Ingen forhastede ting.»
Jeg tok et bilde. Et utsnitt av kroppen min. Skulder, kragebein, en antydning av bryst. Intet ansikt, intet som kunne identifisere meg. Likevel var jeg svett i hendene da jeg lastet det opp.
Da jeg så det ligge der, midt blant glinsende rumper og sprikende ben, fikk jeg nesten panikk. Men jeg lot det ligge.
Meldingene begynte å tikke inn nesten umiddelbart. Første kveld: over førti meldinger. Noen skrev hei. Andre skrev bare «Har du lyst til å bli brukt i kveld?» eller «Fitta di trenger en mann som meg». Jeg stivnet. Hva var dette? Hvem var disse menneskene?
Samtidig, midt i ubehaget, var det noe annet også. En kriblende følelse. At jeg ble sett. At jeg fantes. Jeg leste meldinger jeg aldri ville ha forestilt meg for noen måneder siden.
Jeg åpnet album med bilder jeg ikke burde sett. Jeg leste diskusjoner på forumet – kvinner og menn som beskrev møter, fantasier, eventyr. Det var mye rart. Noe av det direkte frastøtende. Men noe var også… fascinerende.
Jeg svarte høflig på noen meldinger. Slettet mange. Lo litt. Ristet på hodet. Nattetimene forsvant. Jeg var alene, men jeg var våken, på en måte jeg ikke hadde kjent på lenge.
Så en kveld, etter noen dager, lå det en melding som var annerledes. Den skilte seg ikke ut med noe bilde eller pågående sjargong. Men språket… han skrev norsk. Ikke kortslutnings-norsk, ikke tastatur-masturbasjon. Han skrev hele setninger. Med store forbokstaver. Med komma. Med et snev av humor. Og varme.
«Hei. Så et glimt av profilen din. Ikke sikker på om vi matcher, men du virker reflektert. Og det skjer ikke så ofte her inne. Hvis du har lyst til å prate litt, så finnes jeg.»
Han het Geir. I hvert fall der. Vi begynte å prate. Rolig, forsiktig. Jeg holdt kortene tett. Men han var tålmodig. Ikke masete. Ikke klengete. Etter hvert turte jeg mer.
Vi utvekslet tanker, små betroelser. Jeg fortalte om forholdet mitt, i vage trekk. Han lyttet. Delte litt selv. Han var singel, sa han. I femtiårene. Trygg jobb. Gode vaner. En datter som var voksen.
Noe ved ham gjorde meg rolig. Og tent. Ikke på den dyriske måten mange prøvde seg på. Men på en dypere måte. Han pirret nysgjerrigheten min. Han visste hva han skrev. Hva han ikke skrev.
Vi chattet over flere dager. Kanskje en uke. Så foreslo han at vi kunne møtes. Bare en drink. En prat. I en annen by, så det ikke ble så nært.
«Du bestemmer sted. Ingen press. Ingen forpliktelser. Det viktigste er at du føler deg trygg.»
Jeg tenkte. Og tenkte. Og sa til slutt ja. Sa at jeg kunne komme en fredag ettermiddag. Vi avtalte et utested nær stasjonen. Jeg sa jeg ikke ville gi ut nummeret mitt før vi så hverandre – men han ga meg sitt, og jeg skrev det ned. Dagen etter, litt usikker og med fingre som fomlet over tastaturet, sendte jeg mitt også.
En time senere kom panikken.
Tanken slo ned som et lyn: telefonen. Mannen kunne koden til mobilen. Hva om han…?
Jeg fikk vondt i magen. Svetten piplet. Jeg grep mobilen, slettet meldingen. Slettet kontoen. Fjernet nettsiden fra nettleseren. Alt. Som om det aldri hadde skjedd.
Jeg satt lenge med tomt blikk. Var det galskap? Var jeg i ferd med å ødelegge alt?
Neste dag var stille. Så, utpå ettermiddagen, tikket det inn en melding. Ikke i appen – på sms.
«Hei, ble du borte? Hva skjer? Skal vi fremdeles møtes? Hilsen Geir.»
Jeg stirret på skjermen. Pulsen steg. Jeg slettet meldingen raskt. Men jeg klarte ikke slette følelsen.
Timene gikk. Kvelden kom. Jeg kunne ikke gi slipp. Jeg hadde lagret nummeret hans som et jobbrelatert nummer. Trykket på «Ny melding».
«Hei. Jeg fikk litt panikk. Beklager. Det ble plutselig veldig virkelig. Jeg er livredd for å bli oppdaget.»
Svaret kom raskt.
«Det skjønner jeg. Virkelig. Hva om vi bare tar en kaffe? Ingen forventninger. Ingen forpliktelser. Bare en prat. Du bestemmer alt.»
Kvelden kom langsomt. Solen hang lavt, varm og myk, kastet gyldne striper inn gjennom persiennene. Huset var stille. Mannen hadde dratt til foreldrene sine den helgen – et planlagt besøk jeg nå hadde valgt å ikke bli med på. Jeg hadde sagt jeg trengte litt alenetid.
Jeg gikk inn på soverommet. Åpnet klesskapet, stod og stirret. Hva har man på seg når man skal møte en fremmed mann for å snakke om livet, om noe annet, om noe morsomt og levende?
Jeg visste det ikke. Det var år siden jeg hadde kledd meg for noe annet enn hverdagsliv og jobb. Jeg strøk hånden over noen plagg, tok frem en kjole jeg nesten hadde glemt. Den var hvit, lett, i et stoff som la seg mykt over huden.
Ikke trang, ikke utfordrende – men feminin. Den var ikke gjennomsiktig, men jeg visste den tegnet konturene når lyset traff riktig.
Så åpnet jeg skuffen med undertøy.
Et trist syn. En samling bomull, falmede blonder og praktiske truser som hadde sett bedre dager. Jeg lo litt for meg selv, tørt. Jeg gravde dypere, og fant en hvit bomullsstring. Kjedelig. Men den passet i det minste under kjolen.
Jeg dro den på. Kjente stoffet legge seg mellom skinkene. Ikke noe sexy. Men ren. Ren og enkel. Noen ganger er det det man har.
På badet tok jeg frem sminkepungen. Det var uvant å legge mascara på med andres blikk i tankene. Men i kveld… i kveld ville jeg bli sett.
Jeg så meg selv i speilet.
45 år. En kropp som fortsatt fungerte. Jeg tok gruppetimer to ganger i uka, prøvde å holde meg i form. Ikke fordi jeg hadde noen å imponere – men fordi jeg måtte. For å føle at jeg fortsatt var en del av noe. At jeg fortsatt kunne gå ut blant folk uten å føle meg usynlig.
Brystene mine var mindre faste enn før, men fortsatt formfulle. Magen flat nok, hoftene brede, men feminine. Huden min hadde fått noen tegn, små kart over tid, men jeg likte dem. De minnet meg om hvem jeg hadde vært – og kanskje fortsatt var.
Jeg kjente det sitre i kroppen. En kribling som startet i brystet og løp nedover magen. Det pulserte svakt mellom bena. Ikke voldsomt. Men merkbart. Jeg visste hva jeg skulle. Og hva jeg ikke skulle si høyt til meg selv.
Dette var bare en prat. En slags date. Bare et glass vin. Litt menneskelig kontakt. Noen som kanskje så meg som noe annet enn det jeg hadde blitt her hjemme: praktisk. Forutsigbar. Tom.
Jeg satte meg på sengekanten og pustet dypt. Kvelden ventet. Han ventet. Og inni meg, helt innerst, var det noe som lengtet. Ikke bare etter sex. Etter liv. Etter meg selv.
Det ble en bar. Baren lå i et hjørne jeg aldri hadde visst om. Lavt tak, mørke vegger, dempet belysning. Jeg hadde valgt stedet selv – Geir hadde latt meg bestemme alt. Det var trygt. Anonymt. Lunt.
Jeg kjente ham igjen fra et ansiktsbilde han hadde delt. Han reiste seg og vinket da jeg kom inn. Rolige øyne. Glattbarbert. Et varmt smil. Han reiste seg, hilste med hånden. Ikke noe klemmepress. Bare et «Hyggelig å se deg.»
Vi satte oss innerst, i en krok med rød fløyel og gamle trekroker. Jeg var nervøs. Svett i håndflatene. Men også… nysgjerrig. Hodet mitt var fullt av alarmer, men kroppen hadde en annen rytme.
Han hentet litt å drikke. Et glass vin til meg, whisky til ham. Vi snakket om alt og ingenting. Været. Jobb. Barna. Jeg lo nervøst. Han lo rolig. Han hadde noe avvæpnende over seg. Tok ikke for stor plass. Lyttet. Så på meg når jeg snakket.
Etter et en halvtime kjente jeg skuldrene senke seg litt. Etter en time smilte jeg på ekte. Jeg var fortsatt himmelfallen over at jeg i det hele tatt var der – at jeg hadde tatt steget. Det føltes som å late som. Som å spille rollen som noen andre. Og samtidig… føltes det mer som meg enn jeg hadde kjent på på lenge.
Etter en liten stund reiste han seg og hentet en runde til. Da han kom tilbake, satte han seg litt nærmere. Ikke tett inntil, bare akkurat nok til at lårene våre nesten rørte hverandre. Jeg flyttet meg ikke.
Vi snakket mer åpent nå. Fortrolig. Stemningen hadde endret seg, blitt lavere, dypere. Han lente seg litt nærmere da han spurte:
«Du sa du savnet noe. Hva tenkte du på da?»
Jeg så ned i glasset. Rødvinen fanget lyset. Jeg svarte lavt, nesten til meg selv:
«Jeg vet ikke… jeg savner å bli rørt ved. Virkelig rørt ved.»
Han nikket. Sa ingenting. Lot det henge i rommet.
Jeg fortsatte, nesten overrasket over mine egne ord:
«Det er så lenge siden noen så på meg som kvinne. Ikke bare som… kone, mor, kollega. Men virkelig… bare meg.»
Jeg merket at jeg ble blank i øynene. Ikke av sorg. Mer av lettelse. Det var godt å si det høyt. Godt at noen hørte.
Han svarte lavt:
«Du er utrolig vakker. Det mener jeg.»
Jeg lo litt, ville slå det bort, men han la forsiktig hånden på låret mitt. Ikke hardt. Bare et bløtt trykk, gjennom kjolen. Jeg rykket ikke til. Jeg lot den bli der.
Stillheten mellom oss ble tykkere. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Men kroppen visste. Pulsen min visste. Det begynte å stråle ut fra underlivet, som et sultent gufs av liv. Jeg klemte lårene diskret sammen. Kjente fukten mellom dem. Det var så lenge siden.
Han så på meg. Spurte ikke om noe. Bare lot hånden bli. Fingrene hans beveget seg ikke, men jeg kjente varmen hans. Og den smittet.
Så snudde jeg meg mot ham. Jeg vet ikke helt hva som skjedde først – men plutselig var leppene våre nær hverandre. Vi nølte begge to. Så lente jeg meg frem, og kysset ham. Et mykt, prøvende kyss. Ikke dypt. Bare nok til å kjenne at det var ekte.
Han besvarte det forsiktig. Ingen tunge. Bare lepper mot lepper. Et lite sug, et lite håp. Jeg kjente hjertet slå som en hammer i brystet. Jeg trakk meg vekk.
Etterpå sa han lavt, nesten hviskende:
«Jeg vil aldri presse deg. Men jeg vil høre deg si det, om du vil noe mer.»
Jeg nikket. Pusten min var ujevn nå. Jeg trengte ikke tenke. Jeg trengte bare kjenne.
«Jeg vet ikke hva jeg vil. Men jeg vil ikke hjem. Ikke ennå.»
Han nikket igjen. Tok frem telefonen. Tastet. Så la han den bort.
«Jeg har booket et rom. Ikke langt herfra. Du bestemmer. Du kan bli med, eller si takk for i kveld når det passer deg.»
«Vi kan bare sitte der også. Prate. Eller… noe mer. Alt er opp til deg.»
Jeg så på ham. På hånden som nettopp hadde hvilte på låret mitt. På munnen som fortsatt hadde smaken av vin og kyss.
«Skal vi gå?» sa jeg. Stemmen min var lav, nesten fremmed for meg selv. Men jeg mente det. Jeg ville kjenne mer.
Han lukket døren bak oss. Stille. Vi ble stående. Bare pusten min kunne høres, kort og ujevn. Plutselig var vi her. På et hotellrom. Alene. Bare oss to. En fremmed mann, og meg.
Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av blikket. Vekslet mellom vinduet, den store sengen, bordet, ham. Han tok et skritt mot meg.
«Går det bra?» spurte han mykt.
Jeg nikket. Men det var en løgn. Hjertet hamret. Jeg var på randen. Ikke av panikk. Ikke av tenning. Men noe i mellom. Et limbo.
Jeg er i ferd med å være utro. Nå var det virkelig. Kunne jeg trekke meg?
Tanken skar gjennom meg som en dolk. Og likevel sto jeg der. Ville ikke snu.
Han nærmet seg. Tok ikke i meg. Bare så på meg. Som om han ventet på en tillatelse. Som om han forstod at dette ikke var en enkel lek for meg.
«Vi kan bare snakke. Du bestemmer.»
Jeg tok et lite steg frem. Det var svaret mitt. Og det var nok.
Han strøk hånden over overarmen min. Fingrene hans var varme. Jeg lente meg inn. Hodet mitt mot brystet hans. Pusten min fant rytmen hans. Og da han bøyde seg og kysset meg, svarte jeg.
Myke lepper. Tunger som møttes, nølende først. Så mer. Jeg åpnet meg. Lot ham komme inn. Han løftet hånden, la den varsomt på midjen min. Fingrene danset. lette etter glidelåsen.
Han fant den. dro den langsomt ned. Stoffet gled som vann langs kroppen min. Den traff gulvet. Jeg sto der i BH og og hvit bomull. Han trakk seg tilbake, så på meg med et mildt, begjærlig blikk.
«Du er nydelig,» sa han.
Han åpnet BH-en forsiktig, lot den falle. Brystene mine var frie. Jeg følte meg eksponert. Nesten sårbar. Men samtidig så utrolig levende. Vortene knoppet seg. Ble harde.
Han bøyde seg frem og kysset dem. Først på huden. Så rundt vortene. Så tok han dem i tur inn i munnen. Slikket. Sugde. Jeg ga fra meg et lite stønn. En slags bekreftelse. Kroppen min møtte ham. Det var som å bli vekket fra dvale.
Han gikk ned på kne foran meg. Trakk trusen min langsomt ned. Jeg skalv. Ikke av kulde. Av forventning. Angst. Tenning. Kjønnet åpenbarte seg.
Jeg måtte først gi dusken en brutal omgang med saksa, før den lille barbermaskinen kunne overta. Den nyinnkjøpte lady-shaveren hadde fått jobben med å rydde langs trusekanten. Langs fyldige lepper. Det hadde tatt sin tid.
Jeg hadde kjent noe jeg ikke hadde kjent på lengde der jeg stod i dusjen og barberte rundt kjønnsleppene. Jeg ble våt. Det dunket der nede. Jeg ble oppmerksom på kjønnet mitt igjen. Slik det hadde vært en gang.
Friseringen hadde jeg brukt en halvtime på, bare for å kjenne meg litt ny. Nå kjente jeg varmen fra blikket hans idet han så det. At han virkelig så meg. Og at han likte det.
Nå lignet området igjen på noe jeg ikke hadde sett på 15 år. Leppene var glattbarberte, over hadde jeg barbert meg kort i lengden og frekt frisert. Ikke fordi jeg hadde planer. Bare fordi jeg ville kjenne på følelsen, Føle meg litt levende igjen. Kjenne at jeg pyntet meg for noen selv om det ikke skulle synes.
Han reiste seg. Nå var det han som kledde av seg. Skjorta. Buksa. Alt. Og da han ble stående naken foran meg, så jeg den. Kukken. Den var stor. Tjukk. Halvveis stiv allerede, og likevel mer enn noen jeg hadde sett før. Den stod skrått opp mot magen hans, pulserende av blod og begjær.
Jeg stirret.
«Du kan ta på den,» sa han, nesten hviskende.
Jeg rakte ut hånden, nølende. Fingrene mine fant ham. Varm, tung, levende. Jeg strøk langs skaftet. Klemte forsiktig rundt det tykke hodet.
Han kom enda litt nærmere. Lot meg stå der å kjenne. Varmen. Vitaliteten. Styrken i skaftet som strakte seg optimistisk oppover i håp og lengsel.
Jeg følte meg klønete.
Jeg ville dette. Jeg trengte dette. Ikke fordi jeg var kåt, men fordi jeg endelig ble møtt som kropp. Som kvinne. Ikke som kone.
Han dro meg inntil seg, tungene våre møttes. Jeg holdt ham fremdeles. Kjente hardheten i hånden. Det begynte å gå opp for meg at jeg virkelig stod på et hotellrom med en fremmed mann, holdt pikken hans, og straks skulle bli knullet av den.
Han stod foran meg med bena på utsiden av mine. Han la en hånd over min, og skjøv pikken ned og hoften frem. Jeg måtte slippe. Pikken lå nå i skrittet mitt. Mellom bløte lepper der nede. Han beveget seg sakte frem og tilbake.
Kroppen reagerte. Glatte lepper omfavnet skaftet. Åpnet seg og lot fukten smøre den tykke staven som frekt og freidig banet seg vei i ubrukt terreng.
Han stønnet lavt. Tok hånden min. Ledet meg til sengen. Satte meg på sengekanten.
«Sug meg,» sa han. Ikke som en kommando. Som en invitasjon.
Jeg holdt ham. Hard, varm, spent. Og dette var mitt valg. Det var jeg som ville kjenne smaken av ham. Jeg åpnet munnen. Først spissen. Så dypere.
Smakte. Salt, glatt hud. Jeg sugde forsiktig. Han la hånden i nakken min. Veiledet meg, mildt. Jeg lot ham gli dypere inn. Sugde ham sakte, utforskende. Kjente på hardheten i munnen min. Hvordan han ble enda hardere. Fullt ut.
Jeg satt sånn, lot ham knulle munnen min med rolige tak. Lot meg selv nyte øyeblikket. Frekkheten. Det overraskende i stuasjonen. At jeg for noen timer siden satt hjemme, i mitt gamle liv. Nå sitter jeg på et hotellrom med munnen fulll av pikk. At jeg straks skal ha den inni meg.
Fremmed sæd. Jeg skal bruke kroppen min erotisk igjen. Alle disse tankene for gjennom hodet mitt der jeg sugde og slikket. Kjente at jeg virkelig begynte å nyte hele situasjonen.
Kåtheten begynte for alvor å overta.
Så trakk han seg ut. Så meg i øynene.
«Nå er det min tur.»
Han la meg bakover. Spredte bena mine. Jeg holdt pusten. Skjønte hvor han ville.
Hvordan lukter jeg? Hvordan smaker jeg?
Ingen har vært der nede på… jeg husker ikke engang sist. Lenge siden. Før alt ble rutine.
Men han så meg. Tok ikke øynene fra meg da han sa:
«Nå skal jeg smake på deg. Hele deg.»
Han bøyde seg frem. Leppene hans fant innsiden av låret mitt. Så den andre. Jeg skalv. Fingrene grep etter lakenet. Så – et kyss. Der. På fitta. Rett på. Så tunga. Jeg stivnet. En bølge av angst – og så…
Varme. Mykhet. Pirring. Glatthet.
Han slikket meg. Først ytre. Så dypt inn mellom våte lepper. Så til klitten. Han lagde små sirkler. Sugde forsiktig. Så hardere. Jeg vred meg. Stønnet. Det presset bygde seg opp. En spenning som var altoppslukende. Jeg mistet kontrollen.
«Ja… ja, ikke stopp…»
Og så eksploderte det.
Orgasmen kom som en flodbølge. Hele kroppen spente seg. Jeg ropte ut. Øynene lukket. Tårene presset på. Det var for mye. For sterkt. For lenge siden. Og jeg trengte det så inderlig.
Han løftet hodet.
«Ja ja, det tok tretti sekunder det», sa han og lo høyt.
Jeg smilte matt. Klarte ikke å komme på noe lurt å si. Jeg kjente sammentrekninger der nede. En salighet som bredte seg i kroppen.
«Fy faen så deilig fitte du har», kommenterte han.
Han stilte seg mellom bena mine. Løftet dem opp så hele kjønnet lå på display. Glinsende. Åpent.
Den ene hånden styrte pikken mot åpningen, og uten mer om og men skjøv han den tykke staven inn. Jeg gispet. Uforberedt.
Kukken hans presset seg dypt inn i meg. Jeg var våknet fra saligheten, klar, hoven av lyst. Han fylte meg. Alt. Han tok tak i anklene mine, løftet dem høyt. Spredte meg. Så på meg.
«Vis meg den deilige fitta di,» sa han og så ned på underlivet mitt.
Han støtet hardt. Tungt. Dype, bestemte bevegelser. Hodet var innimellom helt ute. Jeg skrek ut når pikken dundret til bunns i harde støt. Hoftene hans klasket mot underlivet mitt. Jeg var åpen. Jeg tok ham imot.
«Mer. Ikke stopp. Hardere!» Jeg sa det ikke, bare tenkte det høyt inni meg.
Han stønnet. Trakk seg nesten ut. Presset på nytt.
«For en kropp du har… du vet ikke hvor mye jeg har fantasert om dette.»
Pikken var knallhard. Ivrig.
Jeg løftet opp hodet for å se når pikken jog inn der nede. Blank, glinsende. Hard. Rå. Synet gjorde meg ør. Det var så deilig. Å bli tatt. Hardt. At noen ville nyte meg.
Han pustet tungt. Så kom det – i pulser. Sæden hans sprutet inni meg. Jeg kjente det – varmt, tykt, fylt til randen, glattheten. Han stønnet høyt, dypt fra magen.
Han ble stående, pustet, la anklene mine over skuldrene sine. Lot pikken bli inni meg. Vi sa ingenting. Helt stille. Bare hjerteslagene våre. Pusten. Stillheten.
Og alt som nå var forandret.
Han la seg ved siden av meg. Vi ble liggende en god stund.
Kroppen dirret fremdeles. Sammentrekningene i fitta hadde vart og vart.
Jeg saligheten i hendene, i magen, i knærne. Og mellom beina – der det rant. En blanding av oss. Sæden hans, saftene mine, beviset. Beviset på det jeg hadde gjort.
Jeg har vært utro.
Tanken stakk. Men den stakk ikke hardt. Den stakk søtt. Jeg så på mannen ved siden av meg – varm, oppbrukt, tilfreds. Jeg så ned på magen hans, på den halvslappe pikken, glinsende av fukt og lyst. Den rykket fortsatt svakt.
Og jeg skal være det igjen.
Tanken kom, like rolig. Like klar.
Jeg reiste meg halvveis, uten å si et ord. La hånden min over magen hans, lot fingrene gli ned. Rundt rotfestet. Kjente huden strammes da jeg grep rundt pikken hans. Jeg ville ha den våken igjen.
Jeg bøyde meg frem. Ansiktet mitt like over roten. Jeg kjente lukten av oss begge. Saltholdig, søt, dyp. Jeg åpnet munnen, tok ham inn.
Først bare spissen. Så dypere. Jeg lot leppene mine gli nedover ham. Sugde forsiktig. Slikket langs skaftet. Lot tungen spinne over det følsomme hodet. Jeg holdt ham med én hånd, klemte lett. Spyttet på ham. Lot det renne. Sugde det inn igjen.
Han stønnet. Hele kroppen hans spente seg.
Jeg flyttet meg, gled opp på knærne. Satt nå mellom bena hans, med pikken stikkende opp foran ansiktet mitt. Jeg sugde ham. Slurpet. Små bet i ham. Lot leppene lage vakuum, dyppet hodet ned så han forsvant dypere og dypere. Tårene spratt. Jeg ville ikke stoppe.
Og han ble steinhard igjen.
Jeg reiste meg. Så ham i øynene med våte øyne. Så ned. Tok tak rundt pikken, styrte den mot meg. Så senket jeg meg. Trakk pusten – og trakk ham inn.
«Åh, faen…» hørte jeg ham si.
Jeg red ham. Langsomt først. Beveget hoftene i sirkel. Lot klitten min gnisse mot ham for hvert drag. Jeg støttet hendene mot brystet hans. Håret mitt falt frem, dryppet svette. Jeg stønnet lavt. Det brant i lårene. Det dirret i magen. Jeg tok ham helt inn, lot ham fylle meg igjen.
Og det kom. Raskere enn jeg trodde. En ny orgasme bygget seg opp. Jeg presset meg mot ham, roterte hoftene, presset klitten ned i underlivet hans.
«Ja… åh… åh herregud!»
Hele kroppen min slo ut i et støt. Jeg skalv, jamret. Klitten pulserte, det rykket i magen, i bekkenet, i brystvortene. Jeg gråt nesten, det var for mye – og akkurat nok.
Han grep meg nå. Hardt. La armene rundt meg, trakk meg ned. Jeg halvt lå over ham, fortsatt tredd ned på pikken hans. Så begynte han å jage.
Støt. Dype. Bestemte. Det surklet høyt – lyden av fitta mi som tok imot, åpen, våt, fylt. Det rant ned på ham, våre safter blandet, dryppende. Han løftet hoftene, møtte meg i hvert drag.
«For en fitte du har…» han bet i øreflippen min, pustet tungt.
Jeg jamret meg. Presset brystet mot ham. Lot ham holde meg, bruke meg.
«Ikke stopp. Ikke faen stopp!» Nå sa jeg det høyt.
Han støtet raskere. Tyngre. Jeg kunne høre hvor våt jeg var. Det surklet, glinset, dryppet. Jeg var vidåpen for ham. Og jeg elsket det.
Guturale lyder hørtes fra halsen hans. Stønn. Jeg kjente det. Sæden som sprutet inn i meg. Varme, sprutende støt. Jeg så på ham. Ansiktet hans vred seg i ekstase. Han holdt meg fast. Presset seg så dypt inn han kunne. Sprutet. I strie strømmer.
Jeg tok imot alt. Smilte. Og kysset ham.
page69
Når vi trives i egen kropp og kjenner pulsen av et liv som er vårt, smitter det. Både på de vi elsker og verden rundt oss. page69.no er for deg som vil leve ekte, sanselig og nysgjerrig – med åpenhet rundt seksualitet, lyst, helse, kink, kjærlighet og alt som ligger mellom.
© Page69.no 2026. Innholdet kan deles uendret med page69 som kilde, men ikke kommersielt.